Here is the current plan for the “Mobile Vessel Traffic Display” project. The plan consist of a project plan document and a Schedule.

Navtek utvikler og leverer produktet Navtims (se www.navtek.no, produkter, Navtims), som er et VTS-system til bruk for havne- eller kystovervåkning.

Som prosjekt ønsker jeg å lage en mobil applikasjon som kan presentere data fra dette VTS-systemet, dvs båter med posisjon, kurs, fart, navn etc. Tanken er at brukeren, med en mobil enhet og GPS, skal se et kart med sin egen posisjon i midten, og båtene som befinner seg i nærheten tegnet inn på kartet. Ved hjelp av GPS kan den mobile enheten automatisk spørre om data for området hvor brukeren befinner seg. Brukeren kan også til en viss grad manipulere på disse dataene, som for eksempel å legge inn identiteten til et ukjent fartøy.

Kart hentes fra en internettbasert tjeneste.

Figur som viser de viktigste elementene systemet

Har kikket på litt forskjellig saker rundt Google Earth, og har funnet frem følgende:

Mest brukbare
Google Maps doctor search
Kart over leger i USA, med mulighet for å søke utfra bosted, leges spesialitet osv

Mest imponerende
Kart over jordskjelvområde i Pakistan, med informasjon til hjelpearbeidere og pårørende..

Mest orginale
Oversikt over mord i Rochester New York

Størst kommersielt potensial
Informasjon om England, inkludert undergrunns-stasjoner, interessante steder, webkameraer osv. Nyttig for turister!

Minst nyttige
Noen steiner eller lignende som minner om en drage!

Dummeste
En person har observert noe helt spesielt: Varsellys som viser omkjøring/feltbytte grunnet veiarbeid.

Mobiltelefoner slik vi kjenner de idag begynte å få sin utbredelse på 80-tallet, selv om Finland var tidlig ute med ARP nettverk allerede i 1971. I 1981 kom første-generasjons (1G) mobiltelefoni til Norge, med åpningen av NMT-nettet. Denne type mobilnettverk fantes også i andre nordiske landene, enkelte andre euroeiske land, midtøsten og Asia. Men allerede var det flere konkurrende nettverk på banen, noe som desverre har fulgt utviklingen siden. Senere overtok GSM-nettet (2G) gradvis iløpet av nitti-tallet. Mobiltelefoner ble svært populært i løpet av nittitallet, og veksten har bare fortsatt. I tillegg til selve ringetiden og sending av meldinger er det også et stort marked for ringertone og bilder til mobiltelefoner. Salget av toner, bakgrunnsbilder, spill osv utgjør et stort marked i Norge. Se for eksempel på Inpoc, som selger ringetoner, logoer, spill osv. De gir også ut “Norges største ungdomsblad!” gratis..

Moderne mobiltelefoner har gjerne en lang rekke funksjoner, som: tekstmeldinger, multimediemeldinger, fargeskjerm, kalkulator, tidtaker, vekkeklokke, en rekke ulike ringetoner, radio, MP3-spiller, kamera (med videoopptak), ulike kommunikasjonsmuligheter (Bluetooth, Infrarød), mulighet for å kjøre egne, nedlastede programmer og spill, WAP og ikke minst kan man ringe med de!

Tekstmeldinger
GSM støtter SMS, en tjeneste for å sende tekstmeldinger mellom telefoner. Dette har blitt svært populært, ikke minst i Norge. På verdensbasis ble det gjennomsnittlig sendt 16 milliarder meldinger per måned i 2003. (Amerika ligger etter i denne sammenhengen; i 2003 ble det gjennomsnittlig kun sendt 13 meldinger per bruker).
Senere har man også fått MMS, som er meldinger hvor brukeren kan legge inn både lyd, bilde og tekst.

“Internett på mobil”
WAP er tilgjengelig på de fleste moderne mobiltelefoner, og er et slags “Internett på mobilen”. Det har ikke slått spesielt godt an i Norge, men er populært i Korea og Japan.

Fremover
Når det gjelder utviklingen av telefoner fremover vil nok trenden med å legge stadig nye funksjoner inn i telefonen fortsette. Dette kan være GPS, DAB radio, pulsmåler osv. I tillegg vil naturligvis de eksisterende funksjonene forbedres (mer minne, bedre skjerm, lengre batterilevetid osv).
Tidligere var det et poeng å lage stadig mindre telefoner, men det kan se ut som at dette har dabbet av, og størrelsen på mobiltelefoner har vært ganske stabilt de siste årene.

Av tjenester er jo nedlasting av logoer og ringetoner svært populært. Kanskje vil dette utvikle seg til nedlasting av musikkvideoer, filmsnutter osv? Det er nok også naturlig å tenke seg at “blog”-trenden sprer seg til mobiltelefoner, slik at man kan legge igjen sin egen “historie” med tekst, lyd og bilde, men kanskje knyttet til et bestemt sted. Andre kan da se samme “historien” når de kommer dit…

En såkalt kontekstbevisst applikasjon (“Context aware application”) er et produkt (program eller lignende) som tar hensyn til konteksten det befinner seg i. Kontekst kan være så mangt, for eksempel hvem som er brukeren, hvor brukeren eller produktet befinner seg, tidspunkt, fysiske omgivelser, hva som skjer osv.

Man kan dele opp i stasjonære og mobile kontekstbevisste applikasjoner. Et eksempel på det første kan være et TV som automatisk justerer lysstyrke etter lysforholdene i rommet. Når det er lyst i rommet i rommet blir TV-bildet lysere, og når det er mørkt blir bildet mørkere. Dette gjøres ved at det er en lys-sensor på TVen som registrerer lysnivået i rommet.

Eksempel på en mobil kontekstbevisst applikasjon er Netcoms WAP-tjeneste. Når man går inn på start-siden (noe som gjøres svært enkelt på min mobil ved å holde inne 0-tasten) får man opp været på det stedet hvor man befinner seg for øyeblikket. Netcoms tjeneste finner automatisk ut hvor man er, og gir værmelding for dette området. Man kan jo gjette på at funksjonen for å finne brukerens posisjon er den samme som benyttes i Buddy-tjenesten.

Man kan også forestille seg noen litt mer ekstreme former for kontekst-bevisste systemer. Hvis man beveger seg inn på området Ubiquitous computing kan man for eksempel tenke seg klær som automatisk justerer seg etter forholdene! Dersom man er kaldt blir de varme og tette, dersom man er varm vil de åpne seg mer og slippe inn luft utenfra.